Pukkenholt, pokkenholt eller lignum vitæ er navne for den meget harde og tunge veden fra de tropiske Guaiacum-trærne, særlig Guaiacum officinale og Guaiacum sanctum som ble mye brukt til taljer, foringer og redskap som krevde særlig slitestyrke. Disse harde tresortene er meget seige og med tett årringer, og inneholder mye harpiks og olje. Den er derfor vannavstøtende og brenner dårlig, tåler slitasje, korrosjon og syre.
Guaiacum-træerne er in gruppe vekster som noen ganger kalles «kreosotbusker» i leddbladfamilien, etter de store mengdene kreosotaktige stoffene trevirket inneholder. Disse plantene er langsomtvoksende, små, buskede løvtrær, som vokser på Jamaica, sydlige Florida og Mexico, i Vestindia og tropiske skoger i Mellom-Amerika og nordlige deler av Sør-Amerika. Kjerneveden er brun med grønnlig skjær og vekslende fiberretning, slik at radialsnittet gir et stripet inntrykk. Veden er meget tung, densiteten ved 15 % fuktighet er ca. 1,15–1,50 g/cm³. Det vil si at det ikke flyter i vann. Den er seig og hard, og inneholder store mengder harpiks og fett. Dette hindrer vannabsorpsjon og gjør den «selvsmørende».
Blomsterne af Guaiacum officinale er offisiel nasjonalblomst for Jamaica. og Guaiacum sanctum er nationaltre på Bahamas.
Navnet «pukkenholt» kommer fra det tyske navn Puckerholz - «pokkertre», da man dengang mente, at treet kunne kurere syfilis. Tresorten kaltes også lignum vitæ (livets tre) og Holywood på engelsk, Palo Santo på spansk. Den ble også kaldt ironwood pga. sin hardhed, tyngde og slitestyrke. Det lett grønnlige skjær på det mørke kjerneveden har også gitt tresorten navnet greenheart på engelsk, da heartwood betyder kjerneved.
Navne som lignum vitæ (livets træ), palo santo (hellige træ) og Holywood kommer fra trevirkets antatte store nytteverdi, særlig i medisin, da avkok og dele av treet blev brukt som kur mod alskens sykdommer fra hoste til gikt og syfilis.
Pukkenholt er en meget verdifull tresort, tidligere eksportert i store mengder som kolonivare fra Vestindia til Europa fra det 17. århundre. Veden var verdsat pga. sin hardhed, slitstyrke, robusthet og tyngde. Det er en av de hardeste og tyngeste tresorter i verden. Treet inneholder en meget stor andel av harpiks og op til 25% olieindhold, hvilket gjør, at gjenstander og bevegelige dele slik som propeller lavet av pukkholt ikke behøver smøring. Tettheten i virket gjør at det synker i vann.
Veden blev brukt til blant andet at bygge propeller, skipsskruer og båtdeler, maskindeler, tannhjul, foringer, glideklosser, sviller for togskinner samt alskens dreide genstander, som britiske politiknøller, støtere til mortere, knivskaft eller krokket-køller. Ved bygningen av Panama-jernbanen var svillerne av pukkenholt så harde, at de skulle bores for at man kunne slå skinnespiker i. Den dag i dag brukes den til maskindeler, som skal brukes under vann og ikke skal smøres eller beskyttes, for eksempel ved hydroelektriske demninger. Treet var også brukt til at lave mekaniske dele av store skipsklokker med, da trevevet pga. sitt store innhold av naturlig olje og harpiks ikke trenger å smøres og er bedre beskyttet mot rust enn tilsvarende deler laget av metall.
Samtidig blev treets ved, blomster og blader brukt til medisinsk avkok og barken til at brygge te av. Disse remediene ble brukt som prevensjon. Harpiksen blir den dag i dag brukt til framstilling av det spesielle guaiac-papir, som brukes i tester til at vise om der er skjult blod i patsentens avføring.
Trærne er langsomtvoksende og har alltid været sjeldne, og er i dag fortsatt sterkt truet på grunn av robvdriften under kolonitiden. Trærne fra Guaiac familien blev erklærte for utrydningstruede af IUCN i 1998, da de kom på listen av truede arter, CITES appendix II. Dette gjør at handel og import av pukkenholt er forbudt i en del land (som Mexico) og meget begrenset ellers i verden.